Henrik Placht

Den gode vennen Israel?

by Henrik Placht ‚

Denne artikkelen skrev jeg den 09.11.2009 og sto på trykk i Aftenposten 11.11.2009 som et svar på kritikken fra Aftenpostens kultur redaktør Knut Olav Åmås.

Den gode vennen Israel?

Under tittelen ”Boikott av fri tenkning” i søndagens utgave av (08.11.09) Aftenposten forsøker Knut Olav Åmås å argumentere for mer kulturelt og akademisk samarbeide med staten Israel. Hvordan kan Åmås snakke om den grunnleggende viktighet av frihet, åpenhet og uavhengighet som prinsipp uten å reflektere over at staten Israel okkuperer fire millioner mennesker mot internasjonal lov? Erkjenner ikke Åmås Israel som okkupasjonsmakt? Det er lett å sitte i Oslo å kritisere og henge ut folk, men har Åmås vært der nede?

Jeg har reist til Vestbredden via Israel 17 ganger.

Jeg er ikke motstander av dialog slik Åmås forsøker å fremstille meg. Tvert imot.

Jeg har brukt 7 år av mitt liv for å gi palestinerne et rom der de kan utøve fri tanke og ytring. Jeg har etablert et internasjonalt kunstakademi i Ramallah (IAAP) med 4-årig bachelor-grad i samarbeid med KHIO og UD. Jeg har også vært med på å tilrettelegge samarbeid mellom israelske og palestinske institusjoner og akademikere. Vi måtte dessverre innstille samarbeidet med israelske institusjoner og offisielt gå ut med en boikottholdning etter Gaza-massakrene for å markere avstand til institusjoner som er statstøttet. De israelske kunstinstitusjonene som IAAP offisielt samarbeidet med, mente selv at dette var på sin plass, og støttet boikotten.

Åmås nevner Beate Petersens artikkel som sto i siste nummer av Billedkunst. (nr 6/2009) der jeg har uttalt meg om en situasjon der en norsk kuratorgruppe har vært i Israel.

Gruppen er betalt av det israelske UD for å finne kunstnerne i Israel for så å stille disse ut i Oslo. Dette synes jeg er meget problematisk. Det å motta penger fra

en stat som i det ene øyeblikket driver folkemord og i det andre skal promotere sine kunstnere for å bedre på omdømmet er moralsk forkastelig. Det offisielle statsstøttede samarbeidet mellom norske og israelske kunstnere er også en offisiell anerkjennelse av okkupasjonspolitikken. Det ”uoffisielle” samarbeidet med de israelske opposisjonelle som vi i Ramallah har jobbet med har jeg ikke noen problemer med, ei heller dialog med de andre kritiske røstene innad i Israel.

Jeg oppfordrer til etisk ansvar når det gjelder:

Argumentasjonen er enkel og budskapet gir mening.

Ikke ta overgriperens side men offerets. Ikke premier en stat som brutalt har ødelagt et folk med en okkupasjon som har vart i over 42 år. Tiden er overmoden for å presse staten Israel fra alle hold for å avslutte okkupasjonen, bygging av ulovlige bosettinger, folkemord, annektering av land, og brudd på mange FN resolusjoner (listen er lang). Det er i disse dager 20 års markering for fallet av muren i Berlin. ”Skammens mur” er nå bygget av Israel, men inne på palestinsk område.

Det er tid for det israelske miljø innen kultur og akademia til å arbeide med opinionsdanning i Israel mot okkupasjonen og for en fredsavtale. Om det er en tostatsløsning eller enstatsløsning gjenstår å se med tiden.

Ved å boikotte de statsstøttede institusjoner/organisasjoner blir det lagt et større press på disse miljøene i Israel til å arbeide aktivt og til å ta avstand fra okkupasjonen. En god venn forteller deg når du gjør noe galt, en dårlig venn later som ingenting og lar det forsette.

Vi boikottet Sør- Afrika for å få slutt på apartheid. Boikott Israel for å få slutt på okkupasjonen.

Henrik Placht

Billedkunstner og tidligere prosjektleder samt grunnlegger av International Academy of Art Palestine

— Henrik Placht